galtermann

Hei

Dere lurer sikkert på hva det "å sette pris på det vi har"; har med helse å gjøre. Men det skal jeg fortelle dere. Det er sånn at deprisjon er en av de største sykdommene i landet og ellers i verden der penger og materiell er status. Det er faktisk en landeplage og mange er deprimerte uten å vite det men det kan forebygges.

Jeg mener at hovedårsakene som deprisjon kommer av er at man føler at man mangler noe eller at man er misunnelig. Misunnelighet vet jo alle hva er og det er det som er farlig. Her i Norge så er det status å være rik på penger og materiell mens i mange andre land der samfunnet ikke er dominert av kapitalisme så er det status med mange barn og stor familie og kontrastene og differansene i samfunnet ikke er så tydelige som her i Norge. Siden kontrastene i et i-land som Norge er mer tydelige og synlige så fører det lettere til at folk blir misunnelige på hverandre. Jeg er sikker på at alle opplever å være misunnelig flere ganger i livet og det er ingen god følelse. Noen kan være bedre til å blokkere ut denne grusomme følelsen bedre enn andre men det ligger alltid ubevisst og jo flere ganger man opplever å bli misunnelig jo mer havner i underbevisstheten og man blir vant til det og ubevisst setter mindre og mindre pris på det man har selv. Jo mer dette utvikler seg så blir man ikke akkurat mer fornøyd med det man har og med reklame, kjøpe-press og stadig nye produkter på markedet så fører det til enda mer misunnelse som folk blir veldig vant med. Så vant at det blir ubevisst. Da er det jo selvfølgelig flere grader av misunnelse og hvor mye hvert enkelt individ tåler men når folk kommer til et viss punkt så blir man gradvis mer misfornøyd med det man har. Ikke nødvendigvis alt men det fører til at man tar mer ting som en selvfølge. Det er egentlig ingen selvfølge å ha mer enn det som er nødvendig for å leve og ikke det man "kan ha". Det er det man må ha for å leve som kan settes opp som en selvfølge.

Av innstinkt så er vi mennesker samlere. Vi vil ha det så enkelt som mulig og vil derfor ha mest mulig ting for å gjøre livet lettere og sånn at vi kan få gjort mest mulig av det vi har lyst til å gjøre og ikke det vi må gjøre.

Alt det jeg har fortalt er med på å gi oss en underbevisst tanke om at vi mangler noe i livet som vi ikke kan få tak i eller noe som andre mennesker har og det er akkurat det som fører til at folk til slutt blir deprimerte.

Nå som vi vet dette så kan vi bruke det til å forebygge deprisjon ved å lære oss å sette pris på det vi har for alle mennesker er deprimert i større eller mindre grad da det er en sykdom som alle har en potensiale til å få.

Forebygging av sykdommen er enkel og kan gjøres ved enkle inngrep i hverdagen som å eliminere noe vi ikke kan ta som en selvfølge i livet og det er for eksempel å dra ut kontakta fra tv'n i en uke. Gjerne lenger flere uker. Da vil man gradvis finne på noe annet å gjøre som kanskje ikke er så artig som å se på tv. Eller så går det an å bare spise den maten man må ha for å få den næring man trenger og aldri noe ekstra. Kun det du må ha. Kanskje kun det du må ha for å leve og ikke noe mer over en lengre periode. Etter en slik periode så kan man prøve å tillate seg selv å begynne å spise det man har gått å drømt om hele tiden og det er da det skjer. Det er da man får kjenne gleden av å sette pris på noe.

Nå mener ikke jeg at folk ikke setter pris på noen ting men jeg mener at folk bør sette pris på absolutt alt dem har som de egentlig ikke trenger og det er ting som man ikke må ha for å for å leve men ting som folk har fordi dem kan ha det. Det er kanskje vanskelig å vende seg til å sette pris på alt man har men det er mulig for alle å sette pris på enda mer.

Jo sterkere man setter pris på det man har jo sterkere blir følelsen av at man har alt man trenger. Dette er en følelse som jeg unner alle mennesker. Det fører til at folk blir gladere, smiler mer, og de kommer ut av en ond sirkel. Det vil på sikt føre til bedre helse, høyere levealder, færre uføre og mindre kriminalitet bare for å nevne noe.

Mulig at det første jeg skrev var noe vanskelig å forstå men jeg er ikke verdensmester i å forklare og skrive men jeg har tankene. Det å tenke er en ting, forklare det er noe annet.

Det er en ond sirkel som folk må ut av og jo fler jo bedre. Veien til en følelse av å ha alt man vil ha og alt man kan tenke seg er en ubeskrivelig god livsrus og jeg tror det er mange som aldri får oppleve det dersom man ikke kan veien dit. Det er en prosess som tar 2 måneder ved hjelp av enkle inngrep i livsstilen.

Om noe er uklart så kan det være en fordel å lese punktlig gjennom en gang til.

Lykke til på veien til det gode liv!