min lidelse
Jeg har en angst som gjør at jeg ikke takler å føle meg observert. Jeg er så følsom at hvis noen ser på meg så kjenner jeg at det varmer litt om de ser på huden min. Derfor liker jeg best å være i store byer med masse mennesker rundt meg og jeg føler meg i ett med alt annet og lite observert. Når jeg er på bygda der det er lite mennesker så blir jeg bare helt nervøs for der merker jeg at folk ser på meg og prater dritt om meg senere uten at de kjenner meg. Det får jeg ofte vite på facebook. Det fører til at folk dømmer meg uten grunn og jeg får ingen venner. Det er helt greit for jeg har lært meg å leve med det så jeg er alene hver dag. Jeg har egenskaper som gjør at jeg kan være kald og likegyldig hele tiden og blokkere alle følelsene mine og da kan jeg sammenlignes med en stein.
Det som startet lidelsen var en gang jeg måtte så mye på toalettet at jeg gjorde fra meg inne i en busk. Jeg ble observert men det la jeg ikke merke til før jeg snudde meg. Der sto det en buss med skole elever som var klistra inn til vinduet i bussen og pekte, lo høyt og tok bilder med mobiltelefon og gud veit. Jeg skvatt jo som fanden og måtte dra på meg buksen så fort som mulig men det ble mislykka fordi jeg hadde fått belte under skoen så jeg sto bøyd med rompa bar og hue ned i bakken som igjen førte til at jeg mistet balansen og falt over ende. Jeg lå der naken og helt fortvilet over det som hadde skjedd.
Etter denne hendelsen mistet jeg jobben og jeg har endt opp med den personen jeg er i dag.
Dersom noen av elevene som satt på den bussen leser dette så vil jeg gjerne høre fra dere via PM!