galtermann

Hei

Dere lurer sikkert på hva det "å sette pris på det vi har"; har med helse å gjøre. Men det skal jeg fortelle dere. Det er sånn at deprisjon er en av de største sykdommene i landet og ellers i verden der penger og materiell er status. Det er faktisk en landeplage og mange er deprimerte uten å vite det men det kan forebygges.

Jeg mener at hovedårsakene som deprisjon kommer av er at man føler at man mangler noe eller at man er misunnelig. Misunnelighet vet jo alle hva er og det er det som er farlig. Her i Norge så er det status å være rik på penger og materiell mens i mange andre land der samfunnet ikke er dominert av kapitalisme så er det status med mange barn og stor familie og kontrastene og differansene i samfunnet ikke er så tydelige som her i Norge. Siden kontrastene i et i-land som Norge er mer tydelige og synlige så fører det lettere til at folk blir misunnelige på hverandre. Jeg er sikker på at alle opplever å være misunnelig flere ganger i livet og det er ingen god følelse. Noen kan være bedre til å blokkere ut denne grusomme følelsen bedre enn andre men det ligger alltid ubevisst og jo flere ganger man opplever å bli misunnelig jo mer havner i underbevisstheten og man blir vant til det og ubevisst setter mindre og mindre pris på det man har selv. Jo mer dette utvikler seg så blir man ikke akkurat mer fornøyd med det man har og med reklame, kjøpe-press og stadig nye produkter på markedet så fører det til enda mer misunnelse som folk blir veldig vant med. Så vant at det blir ubevisst. Da er det jo selvfølgelig flere grader av misunnelse og hvor mye hvert enkelt individ tåler men når folk kommer til et viss punkt så blir man gradvis mer misfornøyd med det man har. Ikke nødvendigvis alt men det fører til at man tar mer ting som en selvfølge. Det er egentlig ingen selvfølge å ha mer enn det som er nødvendig for å leve og ikke det man "kan ha". Det er det man må ha for å leve som kan settes opp som en selvfølge.

Av innstinkt så er vi mennesker samlere. Vi vil ha det så enkelt som mulig og vil derfor ha mest mulig ting for å gjøre livet lettere og sånn at vi kan få gjort mest mulig av det vi har lyst til å gjøre og ikke det vi må gjøre.

Alt det jeg har fortalt er med på å gi oss en underbevisst tanke om at vi mangler noe i livet som vi ikke kan få tak i eller noe som andre mennesker har og det er akkurat det som fører til at folk til slutt blir deprimerte.

Nå som vi vet dette så kan vi bruke det til å forebygge deprisjon ved å lære oss å sette pris på det vi har for alle mennesker er deprimert i større eller mindre grad da det er en sykdom som alle har en potensiale til å få.

Forebygging av sykdommen er enkel og kan gjøres ved enkle inngrep i hverdagen som å eliminere noe vi ikke kan ta som en selvfølge i livet og det er for eksempel å dra ut kontakta fra tv'n i en uke. Gjerne lenger flere uker. Da vil man gradvis finne på noe annet å gjøre som kanskje ikke er så artig som å se på tv. Eller så går det an å bare spise den maten man må ha for å få den næring man trenger og aldri noe ekstra. Kun det du må ha. Kanskje kun det du må ha for å leve og ikke noe mer over en lengre periode. Etter en slik periode så kan man prøve å tillate seg selv å begynne å spise det man har gått å drømt om hele tiden og det er da det skjer. Det er da man får kjenne gleden av å sette pris på noe.

Nå mener ikke jeg at folk ikke setter pris på noen ting men jeg mener at folk bør sette pris på absolutt alt dem har som de egentlig ikke trenger og det er ting som man ikke må ha for å for å leve men ting som folk har fordi dem kan ha det. Det er kanskje vanskelig å vende seg til å sette pris på alt man har men det er mulig for alle å sette pris på enda mer.

Jo sterkere man setter pris på det man har jo sterkere blir følelsen av at man har alt man trenger. Dette er en følelse som jeg unner alle mennesker. Det fører til at folk blir gladere, smiler mer, og de kommer ut av en ond sirkel. Det vil på sikt føre til bedre helse, høyere levealder, færre uføre og mindre kriminalitet bare for å nevne noe.

Mulig at det første jeg skrev var noe vanskelig å forstå men jeg er ikke verdensmester i å forklare og skrive men jeg har tankene. Det å tenke er en ting, forklare det er noe annet.

Det er en ond sirkel som folk må ut av og jo fler jo bedre. Veien til en følelse av å ha alt man vil ha og alt man kan tenke seg er en ubeskrivelig god livsrus og jeg tror det er mange som aldri får oppleve det dersom man ikke kan veien dit. Det er en prosess som tar 2 måneder ved hjelp av enkle inngrep i livsstilen.

Om noe er uklart så kan det være en fordel å lese punktlig gjennom en gang til.

Lykke til på veien til det gode liv!

Jeg har noen innlegg her i bloggen som jeg føler blir misforstått og det er flere som tar meg for å være mental pasient og gal osv men slik er det ikke.

Jeg kan være åpen og ærlig at jeg faktisk er redd for klimaendringer og det som skjer med kloden vår og at jeg har utviklet svak fobi og angst på grunn av det og jeg er litt deprimert og det er vanlig. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg alltid veit hva som er best for meg og da gjør jeg det som er best for meg selv og ikke det som er best for alle andre.

Jeg liker å eksperimentere og filosofere og det har jeg lært utrolig mye av.

Jeg er ikke syk. Hjernen min fungerer utmerket og jeg har evne til å lære alt jeg vil og jeg forstår fysikk svært godt og jeg har evne til å forstå det på flere måter ut i fra flere dimensjoner og instanser. Jeg kan også føle signaler fra andre mennesker som jeg er i nærheten av på kroppen. Det som er mye av greia til at jeg har disse egenskapene er at jeg kjenner meg selv så godt som mulig og jeg kan skalere alt jeg vil og forstå hvordan alt påvirkes av hverandre.

Bare for å få det tydelig frem sånn at dere ikke trur alt mulig rart om meg. 

Jeg har en angst som gjør at jeg ikke takler å føle meg observert. Jeg er så følsom at hvis noen ser på meg så kjenner jeg at det varmer litt om de ser på huden min. Derfor liker jeg best å være i store byer med masse mennesker rundt meg og jeg føler meg i ett med alt annet og lite observert. Når jeg er på bygda der det er lite mennesker så blir jeg bare helt nervøs for der merker jeg at folk ser på meg og prater dritt om meg senere uten at de kjenner meg. Det får jeg ofte vite på facebook. Det fører til at folk dømmer meg uten grunn og jeg får ingen venner. Det er helt greit for jeg har lært meg å leve med det så jeg er alene hver dag. Jeg har egenskaper som gjør at jeg kan være kald og likegyldig hele tiden og blokkere alle følelsene mine og da kan jeg sammenlignes med en stein.

Det som startet lidelsen var en gang jeg måtte så mye på toalettet at jeg gjorde fra meg inne i en busk. Jeg ble observert men det la jeg ikke merke til før jeg snudde meg. Der sto det en buss med skole elever som var klistra inn til vinduet i bussen og pekte, lo høyt og tok bilder med mobiltelefon og gud veit. Jeg skvatt jo som fanden og måtte dra på meg buksen så fort som mulig men det ble mislykka fordi jeg hadde fått belte under skoen så jeg sto bøyd med rompa bar og hue ned i bakken som igjen førte til at jeg mistet balansen og falt over ende. Jeg lå der naken og helt fortvilet over det som hadde skjedd.

Etter denne hendelsen mistet jeg jobben og jeg har endt opp med den personen jeg er i dag.

Dersom noen av elevene som satt på den bussen leser dette så vil jeg gjerne høre fra dere via PM!

Jeg er sulten og må spise noe før jeg kan blogge mer. Takk for den heftige interessen dere viser.

Men før jeg kan spise noe så må jeg vente til at det blir dagen for jeg får ikke lov til å sitte oppe om natta selv om jeg er ca 30 år så derfor så må jeg skjule det og da kan jeg ikke gå noen andre steder enn på dass men ikke på kjøkkenet for det er så langt unna dassen som det går an å bli. Det er bra og godt tenkt for dassen... Det er det motsatte av kjøkkenet. Det er der en masse skal ut av livet og glemmes for godt. Det er det som er slutten av den viktigste prosessen vi alle må igjen for å kunne leve. Det er ikke bare å spise for å bli mett. Jeg spiser for å få næring og ikke bare for å fylle opp magesekken. Fra man spiser til man driter er den eneste prosessen man er avhengig av for å kunne leve. Selvfølgelig drikke også pisse det ut etterpå er i prinsippet det samme.

Det er også folk som spiser fordi de kan og ikke fordi dem må og det er et prinsipp som må utryddes for å få mer rettferdighet og mindre urettferdighet i verden samtidig som folk blir mindre bortskjemte.

Jeg trenger et sted hvor jeg kan få fred til å skrive bøker. Et sted hvor jeg kan få fred både dag og natt og ikke bare om natta. Et sted hvor jeg ikke trenger å ha mer innflytelse enn det jeg selv ønsker det. Jeg må få gjort det. Det er min livsoppgave. Den boka blir en gave til menneskeheten som skal forandre verden til et sted med harmoni fred. Der alle kan hjelpe hverandre til å skape gode sirkler og holdninger. Det er ikke umulig så lenge man får satt grunnlaget og det er akkurat det jeg skal gjøre. Det er jeg som har fått den oppgaven fra The New World Order. Det er ikke meninga at menneskeheten skal leve som i dag for evig tid. Det er heller ikke mulig. Det må komme en forandring av det hele.

Samfunnet er enkelt. Det er du og meg og alle andre. Det er bygget opp av utallige grupper som kultur, nasjonalitet, etter hvilke meninger og interesser vi har osv. Alt som skiller oss mennesker fra hverandre er egne grupper. Det at alle mennesker er like er bare et prinsipp som brukes til hjernevask for at multikulturisme skal bli mer akseptert.

Men det går ikke an å blande forskjellige folkeraser og samtidig forvente at det skal gå bra. Det blir som å blande flere folk i samme rom som snakker forskjellige språk. Det kan gå bra en stund men det blir konsekvenser når det kommer til et punkt. Det er ingen som kan forvente at det skal gå bra å melde seg på fotballtrening dersom man bare intereserer seg for skytetrening. Folk med samme interesser passer bedre sammen enn folk som ikke har det og derav ordtaket "Like barn leker best"! Kan ikke forvente at alle som søker asyl i Norge klarer å legge fra seg interessene fra hjemlandet sitt og at de skal leve sammen med oss nordmenn. Det blir som at en nordmann flytter til Afrika og må lære seg språket og begynne å leve på en totalt forskjellig måte. Selvfølgelig lever de som kommer til Norge så likt som mulig de var vant til fra hjemlandet sitt. De gjør ingenting for å integrere seg om ingen tvinger dem til det.

Konklusjon: De vil endre livet sitt så lite som mulig!

Hvor mange kunne tenke seg en total forandring i livet som de likte fra før?

Dersom vi ser bort i fra krig, fattigdom, sult osv som er hovedgrunnene til at folk søker andre deler av verden.

Hva er vitsen med å blogge hvis ingen leser?

Jeg har blitt en innvandrer.. Eller en emigrant. Siden jeg ble utstøtt fra en gruppe på nettet som ikke tok meg på alvor. Jeg måtte finne andre måter å dele mine meninger på og et alternativ er å blogge men hvorfor det hvis ingen leser?

Dersom man gjør noe som er til glede for andre mennesker som ingen legger merke til så er alt bortkasta. Jeg som alle andre(?) liker ikke å gjøre noe som ikke fører til noe positivt. Det er bedre å gjøre noe som ikke fører til noe enn at det fører til noe negativt. Det vil si at alle har 3 veier å gå i livet. Alle mennesker må i prinsippet leve på samme måte og det er det første grunnleggende prinsippet i levemåten til folk. Alle har 3 veier å gå. Jeg tar første vei som fører til noe positivt og jeg mener at det er veien som alle vil ta siden det er best for en selv samtidig som det er best for andre mennesker. Som samfunnspsykolog så kan jeg si at ingen mennesker tar de andre 2 veiene i livet dersom det ikke er nød. Vi kan se på disse 3 veiene som nevnt tidligere er det grunnleggende prinsippet som bestemmer hvordan folk utvikler seg og hvordan samfunnet påvirkes av hvert enkelt individ om vi ser de 3 veiene fra flere perspektiver.

Hei,

Til dere som lo av meg og ikke tok meg på alvor når de lokale og svært kraftige klimakatastrofene jeg har opplevd i 2011 så håper jeg at dere fikk en støkk i fra Dagmar. Håper det tar flere dager før dere får tilbake strømmen og jeg håper det kommer flere uvær som er minst like kraftige. Hadde bygda jeg bodde i vært litt mer sivilisert og mindre isolert i fra omverdenen så hadde det stått mer om det som har skjedd i avisa også men det er det ikke. Avisa er vel det eneste dere klarer å ta til dere ny informasjon i fra og ikke en psykotisk tulling som meg. Bare vent... Det kommer flere uvær og jeg håper dere lærer og jeg håper dere har vært redde og er redde og at dere får kjenne livet på kroppen. Dere trenger frykt og usikkerhet nå. Jeg løfter ikke en forbanna finger for å hjelpe noen eventuelle offer eller trengende etter Dagmar med mindre det er folk jeg kjenner personlig men det må vurderes. Jeg er uberørt av Dagmar så jeg fortsetter alt som før. Godt nytt år!

Det er sånn at den som ler sist, er den som ler best og nå ler jeg sist. Velkommen etter!

Dere veit ikke hvem jeg er men dere veit hvem dere selv er!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)